7 endå du veit at eg ikkje er skuldig.Ingen kan bergast frå di hand.
8 Di hand forma og laga meg,men no angrar du og utslettar meg!
9 Hugs, du laga meg av leire,og no lét du meg venda attende til støv!
10 Du helte meg opp som mjølkog lét meg storkna som ost.
11 Du kledde meg med hud og kjøt,med knoklar og sener vov du meg.
12 Du gav meg liv og alt som godt er,du verna og vakta mi livskraft.
13 Men dette gøymde du i hjartet,dette veit eg du hadde i tankar: