18 det dei vise forkynte,det fedrane ikkje heldt tilbake.
19 Berre til dei vart landet gjeve,der drog ingen framande gjennom.
20 Den lovlause lever i uro alle sine dagar,valdsmannen lever ikkje mange år.
21 Redslene syng i øyret hans,i fredstid kjem nokon for å herja.
22 Han har ikkje håp om å sleppa unna mørkret,han er utpeika til å falla for sverd.
23 Han streifar om etter brød – men kvar er det?Han veit at ein mørk dag står klar for han.
24 Naud og trengsle skremmer han,som stridsklare kongar overmannar dei han.