11 Dagane mine tek slutt,planane mine ligg knuste,ja, mine inste lengsler.
12 Dei gjer natta til dag,seier lyset er nær sjølv om det er mørkt.
13 Kva har eg å vona på?Dødsriket er min bustad,i mørkret reier eg mi seng.
14 Eg ropar til grava: «Du er min far!»og til makken i jorda: «Mi mor og syster!»
15 Kvar er mitt håp?Kven kan vel få auge på det?
16 Går også håpet til dødsriket?Stig vi saman ned i støvet?