10 Men han kjenner den vegen eg følgde.Prøver han meg, kjem eg ut som gull.
11 Føtene mine gjekk i hans spor,eg følgde hans veg og veik ikkje av.
12 Eg braut ikkje boda frå leppene hans,orda frå hans munn gøymde eg i mitt indre.
13 Han er den einaste; kven kan hindra han?Det han har lyst til, det gjer han.
14 Han fullfører det han har fastsett for meg,og meir av same slag har han i tankar.
15 Difor er eg redd for å møta han.Eg tenkjer etter og blir slegen av skrekk.
16 Gud gjer meg motlaus,Den veldige skremmer meg.