12 Eg braut ikkje boda frå leppene hans,orda frå hans munn gøymde eg i mitt indre.
13 Han er den einaste; kven kan hindra han?Det han har lyst til, det gjer han.
14 Han fullfører det han har fastsett for meg,og meir av same slag har han i tankar.
15 Difor er eg redd for å møta han.Eg tenkjer etter og blir slegen av skrekk.
16 Gud gjer meg motlaus,Den veldige skremmer meg.
17 Men eg teier ikkje i møte med mørkret,når bekmørkret dekkjer meg.