21 Dei var vonde mot den barnlause, ho som ikkje fødde,og gjorde ikkje godt mot enkjer.
22 Gud riv dei sterke bort med sin styrke.Når han reiser seg, er ingen sikker for sitt liv.
23 Han gjev dei tryggleik og støtte,men auga hans følgjer vegane deira.
24 Ei stund er dei opphøgde, så er det slutt.Dei bøyest som alle andre og visnar,blir skorne som mogne aks.
25 Er det ikkje slik?Kven kan seia at eg lyg?Kven kan gjera orda mine til inkjes?