1 Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til stormennene i byen, til de eldste og til fosterfedrene for Akabs sønner. Han skrev:
2 «Når dette brevet kommer til dere som har kongens sønner hos dere, og som rår over vognene og hestene, festningsbyene og våpnene,
3 så velg den beste og dyktigste av sønnene til deres herre. Sett ham på tronen etter hans far og kjemp for kongens ætt!»
4 Da ble de meget forskrekket og sa: «De to kongene kunne ikke stå seg mot ham. Hvordan skal vi greie det?»
5 Så sendte slottshøvdingen, kommandanten i byen, de eldste og kongssønnenes fosterfedre bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt det du byr oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke velge noen konge. Gjør det som du selv synes er best!»
6 Så skrev Jehu enda et brev til dem, og der stod det: «Er det så at dere holder med meg og vil adlyde meg, så hogg hodet av sønnene til deres herre og kom til meg i Jisre’el i morgen på denne tiden.» Kongens sønner, alle sytti, var hos byens stormenn, som oppfostret dem.
7 Da de fikk brevet, tok de kongens sønner og drepte alle sytti. Hodene la de i to kurver og sendte dem til Jehu i Jisre’el.
8 Da han fikk melding om at de hadde ført kongssønnenes hoder til ham, sa han: «Legg dem i to hauger foran porten til i morgen!»
9 Da Jehu kom ut om morgenen, trådte han fram og talte til hele folkemengden: «Dere er uten skyld. Det var jeg som fikk i stand en sammensvergelse mot min herre og drepte ham. Men hvem har slått i hjel alle disse?
10 Nå skal dere vite at ikke et ord av det Herren har talt mot Akabs ætt, faller maktesløst til jorden. Herren har gjort det han forkynte gjennom sin tjener Elia.»
11 Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs ætt i Jisre’el, og alle kongens stormenn, kjenninger og prester. Ikke én av dem lot han bli igjen eller slippe unna.
12 Siden brøt Jehu opp og drog til Samaria. På veien dit kom han til Bet-Eked-Haro’im.
13 Der møtte han brødrene til Juda-kongen Akasja, og han spurte: «Hvem er dere?» «Vi er Akasjas brødre,» svarte de. «Vi skal ned og hilse på kongefamilien og dronningens sønner.»
14 Da sa Jehu: «Grip dem levende!» De gjorde så og slo dem i hjel ved brønnen i Bet-Eked, førtito mann i alt. Ikke én av dem lot han bli igjen.
15 Da han drog videre derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom imot ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er du like oppriktig mot meg som jeg er mot deg?» «Ja,» svarte Jonadab. «Er det så, da gi meg hånden på det,» sa Jehu. Han gav ham hånden, og Jehu lot ham stige opp til seg i vognen.
16 «Følg med meg,» sa han, «så skal du få se min store iver for Herren.» Og han lot ham kjøre med i vognen.
17 Da Jehu kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen av Akabs ætt der i byen. Han utryddet dem fullstendig, slik som Herren hadde sagt til Elia.
18 Siden samlet Jehu hele folket og sa til dem: «Akab dyrket Ba’al litt; Jehu vil dyrke ham mye.
19 Kall nå alle Ba’als profeter hit til meg, alle som dyrker ham, og alle hans prester! Ingen av dem må mangle; for nå skal jeg holde en stor offerfest for Ba’al. Hver den som ikke møter fram, skal miste livet.» Dette var en list som Jehu fant på for å utrydde alle som dyrket Ba’al.
20 «Lys ut en høytidssamling for Ba’al!» sa han, og det gjorde de.
21 Jehu sendte bud rundt om i hele Israel, og alle Ba’al-dyrkerne kom. Det var ingen som unnlot å komme. Og da de gikk inn i Ba’als tempel, ble huset fullt fra ende til annen.
22 Så sa han til mannen som hadde tilsyn med kleskammeret: «Ta fram klær til alle Ba’al-dyrkerne!» Og han hentet drakter til dem.
23 Da Jehu, sammen med Jonadab, sønn av Rekab, kom inn i Ba’al-templet, sa han til Ba’al-dyrkerne: «Se nøye etter at det ikke er noen som dyrker Herren, blant dere, men bare Ba’al-dyrkere.»
24 Så gikk de inn for å bære fram slaktoffer og brennoffer. Men Jehu satte åtti mann utenfor huset og sa: «Den som lar noen slippe unna av de menn jeg gir i hendene på dere, skal selv bøte med livet.»
25 Da de var ferdige med å bære fram brennofferet, sa Jehu til livvakten og våpensveinene: «Gå inn og hogg dem ned! Ikke én mann må slippe ut.» Livvakten og våpensveinene hogg dem ned med sverd og kastet dem ut. Så gikk de inn i Ba’al-templet,
26 bar ut støttene som stod der, og brente dem opp.
27 De knuste Ba’als steinstøtte, rev ned Ba’al-templet og gjorde det til et avtrede, som det er den dag i dag.
28 Slik utryddet Jehu Ba’al fra Israel.
29 Men selv holdt han ikke opp med de synder som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene til å gjøre: å dyrke gullkalvene i Betel og Dan.
30 Herren sa til Jehu: «Fordi du til gagns har gjort det som er rett i mine øyne, og har utført alt det jeg hadde i sinne mot Akabs ætt, så skal dine ætlinger inntil fjerde ledd sitte på Israels trone.»
31 Men Jehu la ikke vinn på å vandre helhjertet etter den lov som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Han holdt ikke opp med de synder som Jeroboam hadde fått israelittene til å gjøre.
32 På denne tiden begynte Herren å rive deler løs fra Israel. Hasael slo israelittene langs hele grensen.
33 På østsiden av Jordan tok han hele Gilead, landet hvor Gads, Rubens og Manasses stamme bodde, helt fra Aroer ved Arnon-elven og nordover, både Gilead og Basan.
34 Det som ellers er å fortelle om Jehu og alt det han utrettet, alle hans storverk, er skrevet opp i Israelskongenes krønike.
35 Jehu gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Samaria. Hans sønn Joakas ble konge etter ham.
36 Da hadde Jehu regjert over Israel i Samaria i tjueåtte år.