1 Det var i Jehus sjuende regjeringsår at Joasj ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor hette Sibja og var fra Be’er-Sjeba.
2 Joasj gjorde alltid det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada var hans veileder.
3 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å slakte og ofre på haugene.
4 Joasj sa til prestene: «Alle de hellige gavene som kommer inn til Herrens hus i form av penger i gangbar mynt, både det som hver enkelt er ilignet i skatt, og det som noen frivillig tar med seg til Herrens hus,
5 det skal prestene ta imot, hver fra sine kjenninger. Så skal de sette templet i stand, overalt hvor det er skadet.»
6 Men i det tjuetredje året Joasj var konge, hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på templet.
7 Da kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg og sa: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på templet? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra folk dere kjenner, men gi dem fra dere, så skadene på templet kan utbedres.»
8 Prestene gikk med på at de ikke lenger skulle ta imot penger fra folket. Men så skulle de heller ikke sette i stand templet.
9 Nå tok presten Jojada en kiste, boret hull i lokket og satte den ved siden av alteret, på høyre side av inngangen til templet. I den la prestene som holdt vakt ved inngangen, alle pengene som kom inn i Herrens hus.
10 Når de så at det var mange penger i kisten, kom kongens skriver og overpresten; de samlet pengene som fantes i Herrens hus, og telte dem opp.
11 Siden veide de opp pengene og leverte dem til arbeidslederne som hadde tilsyn med Herrens hus. Og de gav dem videre til tømmermennene og bygningsfolkene som arbeidet på huset,
12 til murerne og steinhoggerne. De brukte dem også til innkjøp av tre og hogne steiner, så de kunne utbedre skadene på Herrens hus. Slik dekket de alle utgiftene med å holde templet i stand.
13 Men de pengene som kom inn til templet, ble ikke brukt til å lage sølvboller, kniver, offerskåler eller trompeter eller noen slags kar av gull eller sølv.
14 Pengene ble gitt til arbeidslederne, som brukte dem til å sette i stand Herrens hus.
15 Ingen holdt regnskap med de mennene som tok imot pengene og gav dem til arbeidslederne; for de fór ærlig fram.
16 De pengene som kom inn ved skyldoffer og syndoffer, gikk ikke til Herrens hus, men til prestene.
17 På den tiden kom arameerkongen Hasael og gikk til angrep på Gat. Da han hadde erobret byen, satte han seg fore å gå mot Jerusalem.
18 Da tok Juda-kongen Joasj alle de hellige ting som hans forfedre, Juda-kongene Josjafat, Joram og Akasja, hadde viet til templet, og det han selv hadde viet. Sammen med alt gullet og sølvet som fantes i skattkamrene, både i Herrens hus og i kongens slott, sendte han det til arameerkongen Hasael. Da drog han bort uten å angripe Jerusalem.
19 Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
20 Kongens menn reiste seg mot ham og fikk i stand en sammensvergelse. De drepte Joasj i Millo-huset da han var på vei ned til Silla.
21 De kongsmennene som drepte ham, var Josakar, sønn av Sjimat, og Josabad, sønn av Sjomer. Da han var død, gravla de ham hos hans fedre i Davids-byen, og hans sønn Amasja ble konge etter ham.