1 Profeten Elisja kalte til seg en av profetdisiplene og sa: «Spenn beltet om livet, ta med deg denne oljekrukken og gå til Ramot i Gilead!
2 Når du kommer dit, skal du oppsøke Jehu, sønn av Josjafat, Nimsjis sønn. Gå inn til ham der han sitter blant sine kamerater. Be ham stå opp, og ta ham med inn i det innerste rommet.
3 Så skal du ta fram krukken, helle olje over hans hode og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. – Dermed skal du åpne døren og komme deg unna så fort du kan.»
4 Profetdisippelen som bare var en unggutt, drog av sted til Ramot i Gilead.
5 Da han kom dit, så han førerne for hæren sitte sammen. «Jeg har noe å si deg, hærfører,» sa han. «Hvem av oss gjelder det?» spurte Jehu. «Deg, hærfører,» svarte han.
6 Da stod Jehu opp og gikk inn i huset. Profetdisippelen helte olje over hans hode og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Israel, Herrens folk.
7 Du skal gjøre ende på ætten til Akab, din herre. Jeg vil ta hevn på Jesabel for drapet på mine tjenere profetene, alle Herrens tjenere som led døden.
8 Hele Akabs ætt skal gå til grunne. Jeg vil utrydde alle mannfolk, både store og små, av Akabs ætt i Israel.
9 Jeg gjør likedan med Akabs ætt som jeg gjorde med ætten til Jeroboam, sønn av Nebat, og med ætten til Basja, sønn av Akia.
10 Jesabel skal hundene ete opp på Jisre’el-sletten; ingen skal gravlegge henne.» Så åpnet profetdisippelen døren og kom seg unna.
11 Da Jehu kom ut til kongens menn, spurte de ham: «Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg?» Han svarte: «Dere kjenner jo denne mannen og pratet hans!»
12 Men de sa: «Det er løgn! Si oss hva det var!» Da fortalte han hva mannen hadde sagt til ham: «Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.»
13 Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på trappetrinnene. Så blåste de i horn og ropte: «Jehu er konge!»
14 Slik fikk Jehu, sønn av Josjafat, Nimsjis sønn, i stand en sammensvergelse mot Joram. Kong Joram og hele Israel hadde forsvart Ramot i Gilead mot arameerkongen Hasael.
15 Nå hadde Joram vendt tilbake til Jisre’el for å få leget de sårene som arameerne gav ham da han kjempet mot Hasael, Arams konge.Jehu sa: «Hvis dere er enige, så la ingen slippe ut av byen, slik at han kan komme til Jisre’el og fortelle om dette.»
16 Så steg Jehu opp i sin vogn og kjørte til Jisre’el, hvor Joram lå syk. Juda-kongen Akasja var kommet dit for å se til ham.
17 Da vaktmannen som stod oppe i tårnet i Jisre’el, fikk se Jehu komme med sin flokk, ropte han: «Jeg ser en hel flokk!» Joram svarte: «Få tak i en rytter og send ham ut imot dem for å spørre om de kommer i fredelig ærend.»
18 Rytteren red i møte med dem og ropte: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte: «Hva angår det deg? Snu om og følg etter meg!» Da meldte vaktmannen: «Budbæreren har nådd fram, men han kommer ikke tilbake.»
19 Så sendte kongen en annen rytter. Da han kom fram til dem, ropte han: «Så sier kongen: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte igjen: «Hva angår det deg? Snu om og følg etter meg!»
20 Vaktmannen meldte: «Han har nådd fram til flokken, men kommer ikke tilbake. De kjører på en måte som minner om Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!»
21 Da sa Joram: «Spenn for!» Og de spente for vognen hans. Så kjørte de ut i hver sin vogn, Joram, kongen i Israel, og Akasja, kongen i Juda. De kjørte mot Jehu og møtte ham på den marken som hadde tilhørt Nabot fra Jisre’el.
22 Da Joram fikk øye på Jehu, ropte han: «Kommer du i fredelig ærend, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel driver med sin utukt og alle sine trolldomskunster?»
23 Joram drog i tømmene, snudde og flyktet, og han ropte til Akasja: «Forræderi, Akasja!»
24 Men Jehu spente buen, og han traff Joram mellom armene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
25 Da ropte Jehu til sin våpensvein Bidkar: «Ta og kast ham inn på den marken som tilhørte Nabot fra Jisre’el. Husk hvordan jeg og du red side om side etter Akab, hans far, den gang Herren talte dette domsordet mot ham:
26 Sannelig, i går så jeg Nabots og hans sønners blod, lyder ordet fra Herren. Og det vil jeg gjengjelde deg på denne marken, sier Herren. Ta nå og kast ham inn på marken, slik som Herren har sagt.»
27 Da Juda-kongen Akasja så dette, flyktet han og tok veien til hagehuset. Men Jehu satte etter ham og ropte: «Slå ham ned, ham også!» Og det gjorde de mens han satt i sin vogn, i Gur-passet ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo, og der døde han.
28 Kongens menn kjørte ham til Jerusalem og la ham i en egen grav hos hans fedre i Davids by.
29 Akasja var blitt konge i det ellevte regjeringsåret til Joram, Akabs sønn.
30 Nå kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet.
31 Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: «Kommer du i fredelig ærend, du Simri som har drept din herre?»
32 Jehu så opp mot vinduet og sa: «Er det noen her som holder med meg?» Da to-tre hoffmenn så ut av vinduet,
33 ropte han: «Kast henne ned!» Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned.
34 Så gikk Jehu inn. Da han hadde spist og drukket, sa han: «Sørg for at denne forbannede kvinnen blir gravlagt! Hun var jo kongedatter.»
35 Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet igjen enn hodeskallen, føttene og hendene.
36 De vendte tilbake og fortalte dette til Jehu. Da sa han: «Nå er det oppfylt, det ordet som Herren talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: På Jisre’els mark skal hundene ete opp Jesabels kropp.
37 Hennes lik skal bli som møkk på jorden i Jisre’el, og ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.»