1 En dag sa profetdisiplene til Elisja: «Det rommet vi holder til i hos deg, er for trangt for oss.
2 Nå går vi ned til Jordan og henter hver sin stokk, og så lager vi oss et rom som vi kan være i.» «Ja, gjør det!» sa Elisja.
3 En av dem sa: «Vær så snill å gå med dine tjenere.» Han svarte: «Ja, jeg blir med.»
4 Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.
5 Da en av dem holdt på med å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: «Å, min herre! Den var til og med lånt!»
6 «Hvor falt den?» spurte gudsmannen. Og han viste ham stedet. Da hogg Elisja av en gren og kastet den i vannet. Slik fikk han øksen til å flyte opp.
7 «Ta den opp!» sa han. Og mannen rakte hånden ut og tok øksen.
8 En gang mens arameerkongen lå i krig med Israel, avtalte han med sine menn at de skulle slå leir på det og det sted.
9 Da sendte gudsmannen bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å gå forbi dette stedet, for arameerne har gått dit ned.»
10 Så sendte Israels konge folk til det stedet som gudsmannen hadde nevnt og advart ham mot; og han tok seg i vare der. Dette gjentok seg flere ganger.
11 Arameerkongen ble opphisset over dette. Han kalte sine menn sammen og sa til dem: «Kan dere ikke si meg hvem av våre folk det er som holder med Israels konge?»
12 En av mennene svarte: «Det er ingen av oss, herre konge. Men Elisja, profeten i Israel, lar Israelskongen få vite hva du sier i ditt sovekammer.»
13 Da sa kongen: «Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham.» Det ble meldt ham at profeten var i Dotan,
14 og dit sendte kongen en stor hær med hester og vogner. De kom om natten og omringet byen.
15 Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener stod opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja.
16 Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.»
17 Så bad Elisja til Herren og sa: «Lukk opp guttens øyne, så han ser.» Herren åpnet hans øyne, og da fikk han se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.
18 Da arameerne kom ned mot Elisja, bad han til Herren: «La disse folkene rammes av blindhet!» Og Herren slo dem med blindhet på Elisjas bønn.
19 Da sa Elisja til dem: «Dette er ikke den rette veien og den rette byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til den mannen dere leter etter.» Og han førte dem til Samaria.
20 Da de kom dit, bad Elisja: «Herre, lukk nå opp øynene deres, så de kan se!» Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21 Da Israels konge fikk øye på dem, sa han til Elisja: «Far, skal jeg bare hogge dem ned?»
22 Men han svarte: «Nei, gjør ikke det! Du hogger da ikke engang ned dem som du tar til fange ved hjelp av ditt sverd og din bue. Sett fram for dem brød og vann, så de kan spise og drikke og siden gå tilbake til sin herre!»
23 Kongen gjorde i stand et stort gjestebud for dem, og de spiste og drakk. Så lot han dem gå, og de vendte tilbake til sin herre. Etter dette kom det ikke flere flokker av arameere og herjet i Israel.
24 En tid etter hendte det at arameerkongen Benhadad samlet hele sin hær og drog opp og kringsatte Samaria.
25 Mens arameerne holdt byen kringsatt, ble det så stor hungersnød der at et eselhode kostet åtti sekel sølv, og en kvart kab duemøkk kostet fem sekel.
26 Da Israels konge en dag gikk fram og tilbake på muren, var det en kvinne som ropte til ham: «Hjelp, herre konge!»
27 Han svarte: «Når Herren ikke hjelper deg, hvor skal da jeg hente hjelp til deg? Fra treskevoll eller vinpresse?»
28 Og kongen spurte: «Hva er det i veien med deg?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Kom hit med sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen kan vi spise sønnen min.
29 Så kokte vi sønnen min og spiste ham. Den neste dagen sa jeg til henne: Kom nå med sønnen din, så spiser vi ham. Men da holdt hun gutten skjult.»
30 Da kongen hørte det som kvinnen fortalte, flerret han klærne sine der han gikk fram og tilbake på muren. Og folket kunne se at han hadde botsdrakt innerst på kroppen.
31 «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden,» sa han, «hvis hodet til Elisja, Sjafats sønn, skal bli sittende på ham dagen ut.»
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste var hos ham, da kongen sendte en mann i forveien for seg. Men før sendebudet kom fram, sa Elisja til de eldste: «Vet dere at denne mordersønnen har sendt en mann hit for å ta mitt hode? Når han kommer, må dere stenge døren og holde ham ute. Jeg hører alt lyden av kongens fottrinn bak ham.»
33 Mens Elisja ennå talte med dem, kom kongen til ham. Han sa: «Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente på Herren lenger?»