1 Da sa Elisja: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en sea hvetemel selges for en sekel og to sea byggmel for en sekel på torget i Samaria.»
2 Kongens våpensvein og beste støtte tok til orde og sa til gudsmannen: «Om så Herren laget luker i himmelen, kunne da ikke dette skje!» Elisja svarte: «Du skal få se det med egne øyne, men du får ikke spise av melet.»
3 Fire menn som led av hudsykdom, holdt til ute ved byporten. De sa til hverandre: «Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?
4 Sier vi at vi vil gå inn i byen, må vi dø; for det er hungersnød der. Blir vi sittende her, må vi også dø. Kom, nå går vi over til arameernes leir! Lar de oss leve, berger vi livet; og dreper de oss, får vi dø.»
5 I skumringen brøt de opp og gikk til arameernes leir. Men da de kom til utkanten av leiren, fantes det ikke en mann der.
6 Herren hadde laget det slik at arameernes hær hørte larmen av vogner og hester, larmen av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Du skal se at Israels konge har leid hetittkongene og egypterkongene til å kjempe mot oss!»
7 Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren slik den var, og flyktet for å berge livet.
8 Da mennene med hudsykdom kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, hvor de spiste og drakk. De tok med seg sølv, gull og klær og gikk bort og gjemte det. Så kom de tilbake og gikk inn i et annet telt. De tok med seg det som var der også, og gikk bort og gjemte det.
9 Men så sa de til hverandre: «Det er ikke rett det vi gjør nå. Dette er dagen da vi kan bringe gledesbud. Hvis vi tier og venter til morgenen gryr, fører vi skyld over oss. Kom, nå går vi og forteller dette i kongens slott!»
10 Så gikk de og ropte på vakten i byporten. «Vi kom til arameernes leir,» fortalte de, «og der var det ingen å se og ingen å høre. Men hestene og eslene stod bundet, og teltene var som de pleier å være.»
11 Portvaktene kunngjorde dette, og det ble meldt i kongens slott.
12 Kongen stod opp midt på natten og sa til sine menn: «Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi sulter. Derfor har de forlatt leiren og gjemt seg ute i marken. De tenker som så: Når folk drar ut av byen, griper vi dem levende, og så kan vi trenge inn i byen.»
13 Men en av kongens menn svarte: «La noen ta fem av de hestene som ennå er igjen i byen. Vi sender dem av sted, så får vi se. Det kan jo ikke gå dem verre enn alle israelittene som er igjen i byen, eller alle de israelittene som er omkommet.»
14 Så hentet de to ryttere, som kongen sendte ut etter arameerhæren. «Ri av gårde og se!» sa han.
15 De fulgte etter arameerne helt til Jordan, og hele veien lå det fullt av klær og våpen som arameerne hadde kastet fra seg da de flyktet. Sendebudene kom tilbake og meldte dette til kongen.
16 Da drog folket ut og plyndret arameernes leir. Og det gikk som Herren hadde sagt: en sea hvetemel ble solgt for en sekel og to sea byggmel for en sekel.
17 Kongen hadde satt sin våpensvein og beste støtte til å ha oppsyn med byporten. Men folkemengden trampet ham i hjel i porten. Det gikk som gudsmannen hadde sagt den gang kongen kom til ham.
18 Da sa han jo til kongen: «På denne tiden i morgen skal to sea byggmel selges for en sekel og en sea hvetemel for en sekel på torget i Samaria.»
19 Da tok kongens våpensvein til orde og sa til gudsmannen: «Om så Herren laget luker i himmelen, kunne da ikke dette skje!» Men gudsmannen svarte: «Du skal få se det med egne øyne, men du får ikke spise av melet.»
20 Og slik gikk det altså med ham. Folkemengden trampet ham i hjel i porten.