1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år. Hans mor hette Hefsiba.
2 Manasse gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tok etter all styggedommen de drev med hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene.
3 Offerhaugene som hans far Hiskia hadde ødelagt, bygde han opp igjen. Han reiste altere for Ba’al og laget Asjera-pæler, slik som Akab, kongen i Israel, hadde gjort. Og han tilbad og dyrket hele himmelhæren.
4 Selv i Herrens hus bygde han slike altere, enda Herren hadde sagt: «I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo.»
5 I begge forgårdene til templet bygde han altere for hele himmelhæren.
6 Manasse lot sin sønn gå gjennom ilden. Han drev med tegntyding og spådomskunster og skaffet seg åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og vakte hans harme.
7 Asjera-bildet som Manasse hadde laget, stilte han opp i det huset som Herren hadde talt slik om til David og hans sønn Salomo: «I dette huset, i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid.
8 Jeg vil aldri mer la Israel vandre hjemløs, langt bort fra landet jeg gav deres fedre, så sant de legger vinn på å gjøre alt det jeg har befalt dem, og lever etter hele loven som min tjener Moses har gitt dem.»
9 Men de ville ikke høre, og Manasse forledet dem til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for israelittene.
10 Da talte Herren gjennom sine tjenere profetene. Han sa:
11 Fordi Juda-kongen Manasse har gjort disse avskyelige ting, ting som er verre enn alt det amorittene før ham gjorde, og med sin avgudsdyrkelse også har forført judeerne til synd,
12 derfor sier Herren, Israels Gud: Nå vil jeg føre slik ulykke over Jerusalem og Juda at det ringer for ørene på alle som hører om det.
13 Jeg vil strekke ut samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs ætt. Jeg vil tørke bort Jerusalem som når en tørker av et fat og snur det opp ned.
14 Så bryr jeg meg ikke mer om dem som er igjen av mitt eget folk. Jeg overgir dem til deres fiender, så de alle kan røve og plyndre dem.
15 Dette skal skje fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne, og har vakt min harme fra den dag deres fedre gikk ut av Egypt, og til denne dag.
16 Manasse tok ellers livet av mange skyldfrie menn; han fylte Jerusalem med blod fra den ene enden til den andre. Han fikk også judeerne med på sin synd, og de gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
17 Det som ellers er å fortelle om Manasse og alt det han utrettet, om den synd han gjorde, det er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
18 Manasse gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Ussa-hagen, som lå like ved hans slott, og sønnen Amon ble konge etter ham.
19 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år. Hans mor hette Mesjullemet og var datter av Harus fra Jotba.
20 Amon gjorde det som var ondt i Herrens øyne, likesom hans far Manasse hadde gjort.
21 Han fulgte på alle måter i sin fars fotspor. Han dyrket de samme avguder som faren, og bøyde seg og tilbad dem.
22 Han gikk bort fra Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.
23 Amons menn fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte kongen i hans slott.
24 Men folket i landet slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og så tok de hans sønn Josjia til konge etter ham.
25 Det som ellers er å fortelle om Amon og det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
26 Amon ble lagt i sin grav i Ussa-hagen, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.