24 Gedalja avla ed til dem og deres menn og sa: «Vær ikke redde for kaldeerne! Bli i landet og tjen babylonerkongen, så skal det gå dere godt.»
25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, som tilhørte kongeætten, og han hadde med seg ti mann. De drepte Gedalja og de judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
26 Da brøt hele folket opp, både små og store, og hærførerne med dem. De drog til Egypt, for de fryktet for kaldeerne.
27 I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden, hendte det at babylonerkongen Evilmerodak – samme året som han ble konge – benådet kong Jojakin og tok ham ut av fengslet.
28 Han talte vennlig med ham og gav ham plass høyere oppe enn de andre kongene som var hos ham i Babylon.
29 Jojakin fikk legge av seg fangedrakten, og siden spiste han stadig ved kongens bord, så lenge han levde.
30 Det han trengte til livsopphold, fikk han regelmessig fra kongen, dag for dag så lenge han levde.