22 Kvinnen ropte på mannen sin og sa: «Send meg straks en av tjenesteguttene med et esel! Jeg skal skynde meg til gudsmannen, og så kommer jeg tilbake.»
23 Han spurte: «Hvorfor vil du dra dit i dag? Det er jo verken nymånedag eller sabbat.» Hun sa: «La meg dra likevel»!
24 Så salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Driv det av gårde, og stans meg ikke mens jeg rir, uten at jeg ber deg om det.»
25 Så drog kvinnen av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da han så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der kommer kvinnen fra Sjunem!
26 Skynd deg i møte med henne og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten?» «Ja, det står bra til,» svarte hun.
27 Da hun kom opp på fjellet til gudsmannen, slo hun armene om føttene hans. Gehasi gikk fram for å jage henne bort; men gudsmannen sa: «La henne være! Hun har sorg i sinnet, men Herren har skjult det for meg og har ikke latt meg få vite det.»
28 Kvinnen sa: «Herre, har jeg bedt deg om en sønn? Jeg sa jo at du ikke måtte narre meg.»