1 Na’aman, arameerkongens hærfører, hadde mye å si hos sin herre og var høyt aktet; for ved hans hjelp hadde Herren gitt arameerne seier. Han var en stor kriger, men han hadde en hudsykdom som gjorde ham uren.
2 På et herjetokt hadde arameerne en gang tatt med seg en liten pike fra Israel som fange. Nå tjente hun hos Na’amans kone.
3 En dag sa piken til sin matmor: «Bare husbonden min kunne komme til profeten som bor i Samaria, skulle han nok befri ham for hudsykdommen.»
4 Na’aman gikk til sin herre og fortalte ham hva piken fra Israel hadde sagt.
5 Da sa arameerkongen: «Bare dra dit! Jeg skal sende med deg et brev til kongen i Israel.» Så drog han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti festdrakter.
6 Na’aman leverte brevet til kongen i Israel, og der stod det: «Når du mottar dette brevet, vil du se at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg for at du skal befri ham for den sykdommen han lider av.»
7 Da Israels konge hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, så jeg rår for liv og død, siden han sender bud til meg og vil at jeg skal befri en mann for hans hudsykdom? Nå kan dere tydelig se at han vil yppe strid mot meg.»