14 Så drog Na’aman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren.
15 Så vendte han tilbake til gudsmannen med hele sitt følge. Da han kom dit, gikk han fram for profeten og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta da imot en gave fra din tjener!»
16 Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener: Jeg tar ikke imot noe.» Na’aman bad ham inntrengende om å ta imot, men han ville ikke.
17 Da sa Na’aman: «Når du ikke vil, så la din tjener få så mye jord som et par muldyr kan bære. For jeg vil ikke lenger bære fram brennoffer og slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.
18 Men én ting må Herren tilgi meg: Når min herre, kongen, går inn i Rimmons tempel for å kaste seg ned og tilbe der, og han støtter seg på min hånd, så jeg også må kaste meg ned der i Rimmons tempel, da må Herren tilgi meg dette.»
19 Elisja svarte: «Gå i fred!»Da Na’aman hadde gått fra ham og var kommet et stykke på vei,
20 tenkte Gehasi som var tjenestegutt hos gudsmannen Elisja: «Nå har husbonden min spart denne arameeren Na’aman og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.»