27 Han svarte: «Når Herren ikke hjelper deg, hvor skal da jeg hente hjelp til deg? Fra treskevoll eller vinpresse?»
28 Og kongen spurte: «Hva er det i veien med deg?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Kom hit med sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen kan vi spise sønnen min.
29 Så kokte vi sønnen min og spiste ham. Den neste dagen sa jeg til henne: Kom nå med sønnen din, så spiser vi ham. Men da holdt hun gutten skjult.»
30 Da kongen hørte det som kvinnen fortalte, flerret han klærne sine der han gikk fram og tilbake på muren. Og folket kunne se at han hadde botsdrakt innerst på kroppen.
31 «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden,» sa han, «hvis hodet til Elisja, Sjafats sønn, skal bli sittende på ham dagen ut.»
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste var hos ham, da kongen sendte en mann i forveien for seg. Men før sendebudet kom fram, sa Elisja til de eldste: «Vet dere at denne mordersønnen har sendt en mann hit for å ta mitt hode? Når han kommer, må dere stenge døren og holde ham ute. Jeg hører alt lyden av kongens fottrinn bak ham.»
33 Mens Elisja ennå talte med dem, kom kongen til ham. Han sa: «Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente på Herren lenger?»