1 Samme dagen ble det lest opp av Moseboken for folket. Og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang måtte få være med i Guds menighet.
2 For disse folkene møtte ikke israelittene med brød og vann. De leide Bileam til å forbanne dem; men vår Gud vendte forbannelsen om til velsignelse.
3 Da de nå hørte det som stod i loven, skilte de alle de fremmede ut fra Israel.
4 En tid før dette hendte, hadde presten Eljasjib fått tilsyn med lagerrommene i Guds hus. Han var i slekt med Tobia
5 og gjorde i stand et stort rom til ham, der de før hadde lagret grødeofferet, røkelsen og karene og tienden av korn, most og olje, det som levittene, sangerne og portvaktene skulle ha etter loven, og gavene til prestene.
6 Jeg var ikke i Jerusalem mens alt dette gikk for seg. For i det trettiandre året Artaxerxes var konge i Babylonia, kom jeg tilbake til ham. Men da det var gått en tid, bad jeg kongen om lov til å dra til Jerusalem igjen.
7 Da jeg kom dit, skjønte jeg hvor dårlig Eljasjib hadde båret seg at da han gjorde i stand et lagerrom til Tobia i forgårdene til Guds hus.
8 Jeg syntes ille om dette og kastet alle Tobias eiendeler ut av rommet.
9 Så gav jeg ordre om at de skulle rense rommene, og jeg sørget for at tempelkarene, grødeofferet og røkelsen kom på plass igjen.
10 Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde flyttet ut, hver til sin gård, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste.
11 Da irettesatte jeg forstanderne og spurte hvorfor Guds hus var blitt vanskjøttet. Så kalte jeg levittene tilbake og satte dem inn igjen i sine stillinger.
12 Siden kom alle i Judea til lagerrommene med tiende av korn, most og olje.
13 Jeg satte presten Sjelemja, den skriftlærde Sadok og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med lagerrommene og gav dem Hanan, sønn av Sakkur, Mattanjas sønn, til medhjelper. Disse gjaldt nemlig for å være pålitelige. Nå skulle de sørge for at deres brødre fikk sin del.
14 Min Gud, kom meg i hu for dette! Glem ikke alt det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der.
15 På samme tid så jeg at folk i Judea tråkket vinpressene på sabbaten. Jeg så også at mange samlet korn og lesset det på esler, og like ens vin, druer, fiken og andre varer, og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte disse matvarene.
16 Også noen menn fra Tyrus som holdt til i Jerusalem, kom dit med fisk og alle slags varer og solgte dem til jødene på sabbaten.
17 Da irettesatte jeg stormennene i Judea og sa til dem: «Hvordan kan dere bære dere så ille at og vanhellige sabbaten?
18 Var det ikke fordi fedrene deres gjorde slikt, at vår Gud førte all denne ulykken over oss og denne byen? Og nå øker dere Guds vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten.»
19 Så gav jeg ordre om at portene i Jerusalem skulle stenges så snart det tok til å mørkne i portrommene kvelden før sabbaten, og at de ikke skulle åpnes før sabbaten var over. Jeg satte noen av mine menn til å holde vakt ved portene. De skulle passe på at ingen varer kom inn på sabbatsdagen.
20 Da hendte det både en og to ganger at kjøpmenn og folk som handlet med alle slags varer, gav seg til utenfor Jerusalem om natten.
21 Jeg advarte dem og sa til dem: «Hva skal det bety at dere gir dere til utenfor muren om natten? Gjør dere det en gang til, legger jeg hånd på dere.» Etter den tid kom de ikke mer dit på sabbaten.
22 Siden bad jeg levittene rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Min Gud, kom meg i hu også for dette, og forbarm deg over meg i din store miskunn!
23 På den tiden så jeg også at noen jøder hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.
24 Halvparten av barna deres snakket Asjdod-mål eller språket til et av de andre folkene; de kunne ikke snakke judeisk.
25 Jeg irettesatte dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til disse folks sønner og ikke ta deres døtre til koner for sine sønner eller for seg selv.
26 Jeg sa: «Var det ikke på grunn av sine fremmede koner at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folkeslag fantes det ingen konge som han. Han var elsket av sin Gud, og det var Gud som satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk de fremmede kvinnene lokket ham til å synde.
27 Skal det nå sies om dere også at dere gjør den store synd å svike vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?»
28 En av sønnene til Jojada, øverstepresten Eljasjibs sønn, hadde giftet seg med en datter av Sanballat fra Bet-Horon. Derfor jaget jeg ham bort.
29 Min Gud, kom i hu hva de har gjort! De har vanæret prestestanden og prestenes og levittenes pakt.
30 Så renset jeg dem for alt fremmed, og jeg gav forskrifter for prestenes og levittenes tjeneste, så hver av dem visste hva de hadde å gjøre.
31 Jeg gav også beskjed om når de skulle komme med ved og med førstegrøden, alt til fastsatte tider. Min Gud, kom meg i hu, og regn meg dette til gode!