1 Sanballat, Tobia, araberen Gesjem og de andre fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd opp igjen muren, og at det ikke var noen sprekk i den lenger, bortsett fra at jeg ennå ikke hadde satt inn dører i portene.
2 Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og bad meg komme til et møte med dem i Hakkefirim i Ono-dalen. Men de tenkte bare på å skade meg.
3 Jeg sendte noen menn til dem og svarte: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme. Arbeidet ville stanse hvis jeg forlot det og drog ned til dere.»
4 Fire ganger sendte de det samme budet til meg, og hver gang gav jeg dem det samme svar.
5 Femte gang sendte Sanballat meg et lignende bud; men nå hadde hans tjener med seg et åpent brev.
6 I det stod det skrevet: «Det går rykte blant folkene, og Gesjem bekrefter det, at du og jødene tenker på å gjøre opprør, og at det er derfor du bygger opp igjen muren. Det samme ryktet forteller at du vil bli konge over dem.
7 Du skal tilmed ha satt noen profeter til å rope ut i Jerusalem at du er konge i Judea. Dette vil nok kongen snart få høre. Kom derfor straks og rådslå med oss!»
8 Men jeg sendte dette svar til Sanballat: «Det har ikke hendt noe slikt som du påstår. Det er bare noe du har funnet på selv.»
9 Alle prøvde nemlig å skremme oss. De tenkte at vi da ville bli trette og holde opp med arbeidet, så det ikke ble fullført. Men nå fortsatte jeg arbeidet med større iver.
10 En dag kom jeg til Sjemaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn; for han måtte holde seg hjemme. Da sa han: «La oss gå sammen til Guds hus, inn i tempelhallen, og la oss stenge dørene der. For det kommer noen som vil drepe deg; de kommer for å drepe deg i natt.»
11 Men jeg svarte: «Skulle en mann som jeg rømme? Og hvordan kunne en mann som jeg gå inn i templet uten å miste livet? Nei, jeg går ikke dit.»
12 Jeg skjønte nemlig at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han uttalte denne spådommen om meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham til det.
13 Han hadde fått betaling for å skremme meg til å gjøre som han sa, og dermed synde. Slik kunne de få satt ut et dårlig rykte om meg og spotte meg. –
14 Min Gud, kom i hu hva Tobia og Sanballat har gjort, og at den kvinnelige profeten Noadja og de andre profetene like ens prøvde å skremme meg.
15 Femtito dager etter at vi begynte med arbeidet, stod muren ferdig, den tjuefemte dagen i måneden elul.
16 Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkene omkring oss fikk se det, mistet de mye av aktelsen for seg selv og skjønte at det var med vår Guds hjelp dette verket var utført.
17 På den tiden sendte også stormennene i Judea en mengde brev som gikk til Tobia, og de fikk brev tilbake fra ham.
18 For mange menn i Judea hadde sverget ham troskap. Selv var han svigersønn til Sjekanja, sønn av Arak, og hans sønn Johanan hadde giftet seg med datteren til Mesjullam, sønn av Berekja.
19 De talte til meg om hans gode egenskaper, og alt jeg sa, brakte de videre til ham. Tobia sendte også brev for å skremme meg.