1 Da nå muren var bygd, og jeg hadde satt inn dørene, ble portvaktene, sangerne og levittene satt til sin tjeneste.
2 Styret i Jerusalem overlot jeg til min bror Hanani og borghøvdingen Hananja; for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
3 Jeg sa til dem: «Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt på himmelen; og før solen går ned, skal dørene lukkes og låses. Dere skal sette noen av innbyggerne i Jerusalem til å holde vakt, noen på de forskjellige postene og andre utenfor sine egne hus.»
4 Byen var nå stor i utstrekning, men hadde få innbyggere, og husene var ennå ikke bygd opp igjen.
5 Da gav Gud meg den tanken at jeg skulle samle stormennene og forstanderne og hele folket, så de kunne føres inn i ættelister. Jeg fant boken med listene over dem som først var kommet tilbake, og der stod det skrevet:
6 Dette er de menn fra distriktet Judea som kom hjem fra fangenskapet i fremmed land. Babylonerkongen Nebukadnesar førte dem dit, men nå er de vendt tilbake til Jerusalem og Judea, hver til sin by.
7 De kom sammen med Serubabel, Josva, Nehemja, Asarja, Ra’amja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Ba’ana.Dette er tallet på Israels menn:
8 Av Parosj-ætten 2172,
9 av Sjefatja-ætten 372,
10 av Arak-ætten 652,
11 av Pakat-Moab-ætten, etterkommere etter Josva og Joab, 2818,
12 av Elam-ætten 1254,
13 av Sattu-ætten 845,
14 av Sakkai-ætten 760,
15 av Binnui-ætten 648,
16 av Bebai-ætten 628,
17 av Asgad-ætten 2322,
18 av Adonikam-ætten 667,
19 av Bigvai-ætten 2067,
20 av Adin-ætten 655,
21 av Ater-ætten, etterkommere etter Hiskia, 98,
22 av Hasjum-ætten 328,
23 av Besai-ætten 324,
24 av Harif-ætten 112.
25 Fra Gibeon 95 menn,
26 fra Betlehem og Netofa 188,
27 fra Anatot 128,
28 fra Bet-Asmavet 42,
29 fra Kirjat-Jearim, Kefira og Be’erot 743,
30 fra Rama og Geba 621,
31 fra Mikmas 122,
32 fra Betel og Ai 123,
33 fra det andre Nebo 52,
34 av den andre Elam-ætten 1254,
35 av Harim-ætten 320,
36 fra Jeriko 345,
37 fra Lod, Hadid og Ono 721,
38 av Sena’a-ætten 3930.
39 Prestene: Av Jedaja-ætten, etterkommere etter Josva, 973,
40 av Immer-ætten 1052,
41 av Pasjkur-ætten 1247,
42 av Harim-ætten 1017.
43 Levittene: Av Josva-ætten, etterkommere etter Kadmiel, av Hodavja-sønnene, 74.
44 Sangerne: Av Asaf-ætten 148.
45 Portvaktene: Av ættene Sjallum, Ater, Talmon, Akkub, Hatita og Sjobai 138.
46 Tempeltjenerne: Av ættene Sika, Hasufa, Tabbaot,
47 Keros, Sia, Padon,
48 Lebana, Hagaba, Sjalmai,
49 Hanan, Giddel, Gahar,
50 Reaja, Resin, Nekoda,
51 Gassam, Ussa, Paseak,
52 Besai, Maon, Nafus,
53 Bakbuk, Hakufa, Harhur,
54 Baslit, Mekida, Harsja,
55 Barkos, Sisera, Tamak,
56 Nesiak og Hatifa.
57 Etterkommerne etter Salomos tjenere: ættene Sotai, Soferet, Perida,
58 Ja’ala, Darkon, Giddel,
59 Sjefatja, Hattil, Pokeret-Hassebajim og Amon.
60 Tempeltjenerne og etterkommerne etter Salomos tjenere var i alt 392.
61 Dette er de som vendte tilbake fra Tel-Melak, Tel-Harsja, Kerub, Addon og Immer, men som ikke kunne gjøre greie for sin ætt og avstamning, om de hørte til Israel:
62 Av ættene Delaja, Tobia og Nekoda 642,
63 av prestene: etterkommerne etter Hobaja, Hakkos og Barsillai, han som hadde giftet seg med en av døtrene til Barsillai fra Gilead og fått navn etter dem.
64 De lette etter navnene sine i ættelistene, men kunne ikke finne dem. Derfor ble de regnet for uverdige og utelukket fra prestetjenesten.
65 Stattholderen forbød dem å spise av den høyhellige maten til det stod fram en prest som kunne bruke urim og tummim.
66 Hele Israels menighet utgjorde 42 360,
67 foruten trellene og trellkvinnene, som var 7337 i tallet. I tillegg kom 245 sangere og sangerinner.
68 De hadde 736 hester, 245 muldyr,
69 435 kameler og 6720 esler.
70 Noen av ættehøvdingene kom med gaver til tempeltjenesten. Stattholderen gav 1000 gulldrakmer, 50 offerskåler og 530 prestedrakter til tempelkassen,
71 og noen av ættehøvdingene gav 20 000 gulldrakmer og 2200 sølvminer til arbeidskassen.
72 Resten av folket gav 20 000 gulldrakmer, 2000 sølvminer og 67 prestedrakter.
73 Prestene, levittene, portvaktene og sangerne bosatte seg i sine byer. Det samme gjorde en del andre folk, tempeltjenerne og alle de andre israelittene.Da den sjuende måneden kom, og isralittene hadde slått seg ned i sine byer,