22 Siden bad jeg levittene rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Min Gud, kom meg i hu også for dette, og forbarm deg over meg i din store miskunn!
23 På den tiden så jeg også at noen jøder hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.
24 Halvparten av barna deres snakket Asjdod-mål eller språket til et av de andre folkene; de kunne ikke snakke judeisk.
25 Jeg irettesatte dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til disse folks sønner og ikke ta deres døtre til koner for sine sønner eller for seg selv.
26 Jeg sa: «Var det ikke på grunn av sine fremmede koner at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folkeslag fantes det ingen konge som han. Han var elsket av sin Gud, og det var Gud som satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk de fremmede kvinnene lokket ham til å synde.
27 Skal det nå sies om dere også at dere gjør den store synd å svike vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?»
28 En av sønnene til Jojada, øverstepresten Eljasjibs sønn, hadde giftet seg med en datter av Sanballat fra Bet-Horon. Derfor jaget jeg ham bort.