10 Men da Sanballat fra Bet-Horon og tjenestemannen Tobia fra Ammon hørte dette, ble de harme. De var svært misfornøyd med at det var kommet en mann som ville ta seg av israelittenes sak.
11 Da jeg kom til Jerusalem, holdt jeg meg i ro der i tre dager.
12 Men så stod jeg opp om natten og tok med meg noen få menn. Jeg hadde ikke fortalt noe menneske hva Gud hadde tilskyndet meg til å gjøre for Jerusalem. Jeg tok heller ikke med meg andre dyr enn det som jeg red på.
13 Midt på natten drog jeg ut gjennom Dalporten, forbi Drakekilden og fram til Askeporten. Jeg så på Jerusalems nedrevne murer og på portene som var ødelagt av brann.
14 Så red jeg over til Kildeporten og til Kongedammen. Men der var det ikke mulig å komme fram med dyret som jeg red på.
15 Samme natten gikk jeg opp gjennom dalen og undersøkte muren. Så snudde jeg og vendte tilbake gjennom Dalporten.
16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde vært, eller hva jeg foretok meg. For jeg hadde ennå ikke nevnt noe om dette til jødene, verken til prestene eller stormennene, forstanderne eller de andre som hadde med arbeidet å gjøre.