15 Samme natten gikk jeg opp gjennom dalen og undersøkte muren. Så snudde jeg og vendte tilbake gjennom Dalporten.
16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde vært, eller hva jeg foretok meg. For jeg hadde ennå ikke nevnt noe om dette til jødene, verken til prestene eller stormennene, forstanderne eller de andre som hadde med arbeidet å gjøre.
17 Men nå sa jeg til dem: «Dere ser hvor dårlig det står til hos oss. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott og spe.»
18 Så fortalte jeg dem hvordan min Gud hadde holdt sin gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «Vi vil gå i gang med å bygge!» Og de tok fatt på det gode verket med full kraft.
19 Men da Sanballat fra Bet-Horon, tjenestemannen Tobia fra Ammon og araberen Gesjem hørte dette, spottet de oss og viste oss forakt. «Hva er det dere gjør?» sa de. «Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
20 Da svarte jeg: «Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi som tjener ham, vil gå i gang med å bygge. Men dere har ingen del og ingen rett i Jerusalem og får ikke noe ettermæle her.»