1 Da Sanballat fikk høre at vi bygde på muren, ble han arg og sint. Han spottet jødene
2 og sa til sine frender og til stridsmennene i Samaria: «Hva er det disse usle jødene driver på med? Skal de få gjenreise muren? Skal de få ofre og fullføre verket i dag? Kan de blåse liv i steinene som ligger i grushauger på branntomten?»
3 Ammonitten Tobia, som stod ved siden av ham, sa: «La dem bygge så mye de vil! Bare en rev hopper opp på steinmuren deres, river han den ned.»
4 «Hør, vår Gud, hvordan vi blir spottet! La spotten komme tilbake på dem selv! Lag det så at de blir røvet og ført som fanger til et fremmed land!
5 Dekk ikke over deres skyld og la ikke deres synd bli strøket ut for ditt åsyn. For de har krenket deg med sin framferd mot bygningsmennene.»
6 Så bygde vi på muren og føyde den sammen i halv høyde rundt hele byen. Og folket var ivrig med i arbeidet.