1 På den tiden kom mange menn og konene deres med sterke klagemål mot sine jødiske landsmenn.
2 Noen av dem sa: «Vi og våre sønner og døtre er mange. La oss få korn, så vi har noe å spise og kan berge livet.»
3 Andre sa: «Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å få korn og stille sulten.»
4 Atter andre sa: «Vi har lånt penger på markene og vingårdene våre for å kunne betale skatten til kongen.
5 Vi er da av samme kjøtt og blod som våre landsmenn, og våre barn er som deres. Likevel må vi selge våre sønner og døtre som treller. Ja, noen av døtrene våre er allerede blitt vanæret. Og vi kan ikke gjøre noe for å hindre det, fordi markene og vingårdene våre tilhører andre.»