10 En dag kom jeg til Sjemaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn; for han måtte holde seg hjemme. Da sa han: «La oss gå sammen til Guds hus, inn i tempelhallen, og la oss stenge dørene der. For det kommer noen som vil drepe deg; de kommer for å drepe deg i natt.»
11 Men jeg svarte: «Skulle en mann som jeg rømme? Og hvordan kunne en mann som jeg gå inn i templet uten å miste livet? Nei, jeg går ikke dit.»
12 Jeg skjønte nemlig at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han uttalte denne spådommen om meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham til det.
13 Han hadde fått betaling for å skremme meg til å gjøre som han sa, og dermed synde. Slik kunne de få satt ut et dårlig rykte om meg og spotte meg. –
14 Min Gud, kom i hu hva Tobia og Sanballat har gjort, og at den kvinnelige profeten Noadja og de andre profetene like ens prøvde å skremme meg.
15 Femtito dager etter at vi begynte med arbeidet, stod muren ferdig, den tjuefemte dagen i måneden elul.
16 Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkene omkring oss fikk se det, mistet de mye av aktelsen for seg selv og skjønte at det var med vår Guds hjelp dette verket var utført.