7 Du skal tilmed ha satt noen profeter til å rope ut i Jerusalem at du er konge i Judea. Dette vil nok kongen snart få høre. Kom derfor straks og rådslå med oss!»
8 Men jeg sendte dette svar til Sanballat: «Det har ikke hendt noe slikt som du påstår. Det er bare noe du har funnet på selv.»
9 Alle prøvde nemlig å skremme oss. De tenkte at vi da ville bli trette og holde opp med arbeidet, så det ikke ble fullført. Men nå fortsatte jeg arbeidet med større iver.
10 En dag kom jeg til Sjemaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn; for han måtte holde seg hjemme. Da sa han: «La oss gå sammen til Guds hus, inn i tempelhallen, og la oss stenge dørene der. For det kommer noen som vil drepe deg; de kommer for å drepe deg i natt.»
11 Men jeg svarte: «Skulle en mann som jeg rømme? Og hvordan kunne en mann som jeg gå inn i templet uten å miste livet? Nei, jeg går ikke dit.»
12 Jeg skjønte nemlig at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han uttalte denne spådommen om meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham til det.
13 Han hadde fått betaling for å skremme meg til å gjøre som han sa, og dermed synde. Slik kunne de få satt ut et dårlig rykte om meg og spotte meg. –