2 Styret i Jerusalem overlot jeg til min bror Hanani og borghøvdingen Hananja; for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
3 Jeg sa til dem: «Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt på himmelen; og før solen går ned, skal dørene lukkes og låses. Dere skal sette noen av innbyggerne i Jerusalem til å holde vakt, noen på de forskjellige postene og andre utenfor sine egne hus.»
4 Byen var nå stor i utstrekning, men hadde få innbyggere, og husene var ennå ikke bygd opp igjen.
5 Da gav Gud meg den tanken at jeg skulle samle stormennene og forstanderne og hele folket, så de kunne føres inn i ættelister. Jeg fant boken med listene over dem som først var kommet tilbake, og der stod det skrevet:
6 Dette er de menn fra distriktet Judea som kom hjem fra fangenskapet i fremmed land. Babylonerkongen Nebukadnesar førte dem dit, men nå er de vendt tilbake til Jerusalem og Judea, hver til sin by.
7 De kom sammen med Serubabel, Josva, Nehemja, Asarja, Ra’amja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Ba’ana.Dette er tallet på Israels menn:
8 Av Parosj-ætten 2172,