11 Du kledde meg med hud og kjøtt,med knokler og sener vevde du meg.
12 Du ga meg liv og alt som godt er,du vernet og voktet min livskraft.
13 Men dette gjemte du i ditt hjerte,dette vet jeg du hadde i sinne:
14 Om jeg synder, vokter du på megog vil ikke frikjenne meg for skyld.
15 Er jeg skyldig, så ve meg!Og selv om jeg har rett, kan jeg ikke løfte hodet;jeg er mett av skam og har nok av nød.
16 Står jeg likevel oppreist, jager du meg som en løve,igjen og igjen handler du underlig mot meg.
17 Du finner nye vitner mot meg,viser meg økende uviljeog sender hær etter hær mot meg.