1 Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
2 Hvor lenge vil du tale slikmed ord som en mektig vind?
3 Tror du at Gud forvrenger retten,at Den veldige fordreier rettferdigheten?
4 Hvis dine barn synder mot ham,så gir han dem i syndens vold.
5 Men om du søker Gudog ber Den veldige om nåde,
6 om du er ren og rettskaffen,så vil han våke over degog gjenreise din rettferds bolig.
7 Din begynnelse var liten,men slutten blir stor.
8 Spør tidligere slekter,hold fast på det fedrene fant.
9 For vi er fra i går, vi vet ingen ting.Som en skygge er våre dager på jorden.
10 Men fedrene vil lære deg og tale til deg,føre fram ord fra sitt hjerte.
11 Vokser vel papyrus hvor det ikke er myrlendt,blir sivet stort der det ikke er vann?
12 Mens det står grønt og uskåret,visner det, før alt annet gress.
13 Slik går det med alle som glemmer Gud.Håpet går under for den som er ugudelig.
14 Hans trygghet henger i tynne tråder,han setter sin lit til spindelvev.
15 Han støtter seg til eget hus, men det holder ikke;han klamrer seg til det, men det blir ikke stående.
16 Frodig står han i solen,brer greinene ut over hagen sin.
17 Men hans røtter slynger seg inn i en steinrøys,de kikker fram mellom steiner.
18 Hvis han rives vekk fra sitt sted,kjenner det ham ikke: «Jeg har aldri sett deg.»
19 Slik er gleden på hans vei,før den neste gror opp av støvet.
20 Se, Gud avviser ikke den frommeog gir ikke styrke til ugjerningsmenn.
21 Han vil på ny fylle din munn med latter,legge jubelrop på dine lepper.
22 De som hater deg, må kle seg i skam,de lovløses telt blir borte.