1 Sølvet har sine gruver,gullet sitt sted hvor det vaskes ut.
2 Jern vinnes ut av jorden,og kobber smeltes ut av stein.
3 De gjør ende på mørket,i fjerne kroker finner destein skjult i svart mørke.
4 De bryter sjakter langt fra der mennesker bor.På glemte steder, der ingen har satt sin fot,henger de og dingler, langt fra folk.
5 Jorden bringer fram føde,men i dypet eltes den rundt med ild.
6 I steinene der nede er safir,der finnes det også gullstøv.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit,den har ikke noe falkeøye sett.
8 Der trår ingen stolte rovdyr,ingen løve går på den.
9 Mennesket legger hånden på den harde steinenog endevender fjell fra grunnen.
10 De sprenger seg ganger i klippene,og øynene får se alle slags kostbarheter.
11 De stopper til vannårerog trekker det skjulte opp i lyset.
12 Men visdommen, hvor finnes den?Hvor har forstanden sitt bosted?
13 Mennesket vet ikke hva den er verdt.Den finnes ikke i de levendes land.
14 Dypet sier: «I meg er den ikke»,og havet sier: «Den er ikke hos meg.»
15 Den kan ikke kjøpes for det fineste gull,prisen kan ikke veies i sølv;
16 den kan ikke betales i Ofir-gull,i kostbar onyks eller safir.
17 Den kan ikke måles i gull eller glass,ingen kan bytte den til seg for skåler av fineste gull.
18 Korall og bergkrystall kan ikke engang nevnes;å eie visdom er bedre enn perler.
19 Den kan ikke måles i topas fra Kusj,ikke betales med reneste gull.
20 Hvor kommer da visdommen fra?Hvor har forstanden sitt bosted?
21 Visdommen er skjult for hvert levende øye,gjemt for fuglene under himmelen.
22 Avgrunnen og døden sier:«Vi har bare hørt om den.»
23 Gud kjenner veien til visdommen.Han vet hvor den har sin bolig.
24 Han skuer til jordens ender,alt under himmelen kan han se.
25 Da han ga vinden vektog lot vannet få det rette mål,
26 da han satte grense for regnetog fastla veier for lyn og torden,
27 da så han visdommen og målte den,stilte den opp og gransket den.
28 Så sa han til mennesket:Å frykte Herren, det er visdom,å vende seg bort fra det onde, det er forstand.