1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan vel en mann hjelpe Gud?Nei, den kloke hjelper bare seg selv.
3 Har Den veldige glede av din rettferd?Tjener han på at du er hel i din ferd?
4 Er det for gudsfrykten din han anklager degog stevner deg for retten?
5 Er ikke ondskapen din storog skylden uten ende?
6 Du tok pant fra brødrene dine uten grunn,dro av dem deres siste plagg.
7 Den utmattede nektet du vann,du holdt brød tilbake fra den sultne.
8 Landet tilhørte den sterke,den fornemme fikk bo der.
9 Enker sendte du tomhendt bort,du knuste styrken til de farløse.
10 Derfor er snarer satt omkring deg,plutselig redsel griper deg.
11 Eller ser du ikke mørket,vannmassene som kommer over deg?
12 Er ikke Gud høyt i himmelen?Se de øverste stjernene, hvor langt oppe de er!
13 Du sier: «Hva vet vel Gud?Kan han dømme gjennom tett tåke?
14 Skyer dekker så han ikke serder han vandrer over himmelbuen.»
15 Vil du følge den gamle stiensom ugjerningsmenn gikk,
16 de som ble revet for tidlig bortda flommen vasket vekk grunnvollen deres?
17 De hadde sagt til Gud: «Gå fra oss!Hva gjør vel Den veldige for oss?»
18 Men han hadde fylt husene deres med alt godt.La de urettferdiges planer være fjernt fra meg!
19 De rettferdige så det og jublet,de uskyldige spottet:
20 «Der forsvinner motstanderne våre,og ilden fortærer restene.»
21 Forlik deg med ham og slutt fred,så får du alt godt tilbake.
22 Ta imot rettledning fra hans munn,legg deg talen hans på hjertet.
23 Vend tilbake til Den veldige,så får du oppreisning.Hold urett borte fra teltet ditt!
24 Kast gullet ditt i støvet,ditt Ofir-gull blant steiner i bekken,
25 så skal Den veldige være gull for deg,ja, det fineste sølv.
26 Du har din glede i Den veldige.Du løfter ansiktet mot Gud.
27 Du ber til ham, og han hører deg.Du innfrir dine løfter.
28 Det du bestemmer deg for, skal lykkes.Lys skal stråle over dine veier.
29 Når det går nedover, skal du si: «Opp!»Han frelser dem som slår øynene ned.
30 Han berger også den som ikke er uskyldig;ved dine rene hender blir han berget.