15 Er jeg skyldig, så ve meg!Og selv om jeg har rett, kan jeg ikke løfte hodet;jeg er mett av skam og har nok av nød.
16 Står jeg likevel oppreist, jager du meg som en løve,igjen og igjen handler du underlig mot meg.
17 Du finner nye vitner mot meg,viser meg økende uviljeog sender hær etter hær mot meg.
18 Hvorfor hjalp du meg ut fra mors liv?Var jeg bare død før noe øye fikk se meg!
19 Da var jeg som om jeg aldri var til,båret fra mors liv til graven.
20 Så få mine levedager er!Kan han ikke la meg være,så får jeg litt glede
21 før jeg går bort til landet med mørke og dødsskyggeog aldri vender tilbake,