9 Husk, du laget meg av leire,og nå lar du meg vende tilbake til støv!
10 Du helte meg opp som melkog lot meg størkne som ost.
11 Du kledde meg med hud og kjøtt,med knokler og sener vevde du meg.
12 Du ga meg liv og alt som godt er,du vernet og voktet min livskraft.
13 Men dette gjemte du i ditt hjerte,dette vet jeg du hadde i sinne:
14 Om jeg synder, vokter du på megog vil ikke frikjenne meg for skyld.
15 Er jeg skyldig, så ve meg!Og selv om jeg har rett, kan jeg ikke løfte hodet;jeg er mett av skam og har nok av nød.