12 slik ligger mannen og reiser seg ikke.Han våkner ikke om så himmelen forgår,han står ikke opp fra søvnen.
13 Om du ville gjemme meg i dødsriket,skjule meg til din vrede er over,sette en frist og så igjen huske på meg!
14 Kunne en mann som døde, få liv igjen,da skulle jeg holde ut i stridenhelt til det kom avløsning for meg.
15 Da kunne du rope, og jeg ville svare,for du lengtet etter dine henders verk.
16 Da ville du telle mine skrittuten å vokte på min synd.
17 Mine lovbrudd var buntet sammen med segl,et dekke dro du over min skyld.
18 Men nei: Som fjellet faller og forvitrer,slik klippen viker fra sin plass,