14 Kunne en mann som døde, få liv igjen,da skulle jeg holde ut i stridenhelt til det kom avløsning for meg.
15 Da kunne du rope, og jeg ville svare,for du lengtet etter dine henders verk.
16 Da ville du telle mine skrittuten å vokte på min synd.
17 Mine lovbrudd var buntet sammen med segl,et dekke dro du over min skyld.
18 Men nei: Som fjellet faller og forvitrer,slik klippen viker fra sin plass,
19 slik vannet huler ut steinenog regnskurer skyller jordsmonnet bort,slik gjør du ende på menneskets håp.
20 Du overmanner ham for alltid, og han må gå bort.Du sender ham vekk med fordreid ansikt.