17 Mine lovbrudd var buntet sammen med segl,et dekke dro du over min skyld.
18 Men nei: Som fjellet faller og forvitrer,slik klippen viker fra sin plass,
19 slik vannet huler ut steinenog regnskurer skyller jordsmonnet bort,slik gjør du ende på menneskets håp.
20 Du overmanner ham for alltid, og han må gå bort.Du sender ham vekk med fordreid ansikt.
21 Barna hans får ære, men han vet det ikke;det går dem dårlig, men han aner det ikke;
22 så stor smerte har han i kroppen,så stor sorg har han i livet.