5 Når menneskets dager er fastsatt,når du har bestemt dets måneders tall,satt grensen det ikke kan bryte,
6 vend da blikket bort og la det være,så kan det glede seg ved sine lånte dager.
7 For et tre finnes håp:Blir det felt, vokser det opp igjen,det skal ikke mangle friske skudd.
8 Om røttene i jorden blir gamleog stubben morkner i støvet,
9 så spirer det igjen ved eimen av vann,setter skudd som et nyplantet tre.
10 Men når mannen dør, er det ute med ham;når mennesket går bort, hvor er det da?
11 Slik vannet forsvinner fra sjøen,slik elven minker og tørker ut,