1 Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:
2 Igjen og igjen får jeg opprivende tanker,de gjør meg urolig.
3 Vel må jeg lytte til refs og hån,men min forstands kraft gir meg svar.
4 Du vet at slik har det alltid vært,helt siden mennesket ble satt på jorden;
5 de urettferdige jubler en kort tid,den ugudelige gleder seg et øyeblikk.
6 Om hans hovmod hever seg himmelhøytog hodet når til skyene,