2 Igjen og igjen får jeg opprivende tanker,de gjør meg urolig.
3 Vel må jeg lytte til refs og hån,men min forstands kraft gir meg svar.
4 Du vet at slik har det alltid vært,helt siden mennesket ble satt på jorden;
5 de urettferdige jubler en kort tid,den ugudelige gleder seg et øyeblikk.
6 Om hans hovmod hever seg himmelhøytog hodet når til skyene,
7 går han likevel til grunne som skitt.De som så ham, spør: «Hvor er han?»
8 Som en drøm flyr han bort, de finner ham ikke.Han forsvinner som et syn om natten.