15 Horkarens øyne vokter på skumringen:«Ingen ser meg», sier hanog dekker ansiktet til.
16 I mørket bryter de seg inn i hus.Om dagen stenger de seg inne:De vil ikke vite av lyset.
17 For dem er dødsskygge som en morgen.De kjenner til dødsskyggens skremsler.
18 De forsvinner som krusninger på vann.Deres arvelodd i landet er forbannet,ingen tar veien til vinmarkene deres.
19 Tørke og hete tar snøvannet bort,dødsriket sluker dem som synder.
20 Morslivet glemmer dem,marken fortærer dem,ingen minnes dem mer.Uretten knekkes som et tre.
21 De var onde mot den barnløse, hun som ikke fødte,og de gjorde ikke godt mot enker.