19 Tørke og hete tar snøvannet bort,dødsriket sluker dem som synder.
20 Morslivet glemmer dem,marken fortærer dem,ingen minnes dem mer.Uretten knekkes som et tre.
21 De var onde mot den barnløse, hun som ikke fødte,og de gjorde ikke godt mot enker.
22 Gud river de sterke bort med sin styrke.Når han reiser seg, er ingen sikker for sitt liv.
23 Han gir dem trygghet og støtte,men hans øyne følger deres veier.
24 En stund er de opphøyd, så er det slutt.De bøyes som alle andre og visner,blir skåret som modne aks.
25 Er det ikke slik?Hvem kan si at jeg lyver?Hvem gjør mine ord til intet?