14 Rettferd var klærne jeg kledde meg i,rettsinn var som kappe og turban.
15 Jeg var øyne for den blindeog føtter for den lamme.
16 Jeg var far for de fattigeog gransket saken for dem jeg ikke kjente.
17 Jeg knuste kjeven på dem som gjorde urett,og reddet byttet ut av gapet på dem.
18 Jeg sa: «Jeg får dø blant mine egne,mine dager blir tallrike som sandkorn.
19 Mine røtter når til vannet,og nattedugg hviler i greinene.
20 Min ære blir stadig fornyet,og buen i min hånd får ny spenst.»