17 Jeg knuste kjeven på dem som gjorde urett,og reddet byttet ut av gapet på dem.
18 Jeg sa: «Jeg får dø blant mine egne,mine dager blir tallrike som sandkorn.
19 Mine røtter når til vannet,og nattedugg hviler i greinene.
20 Min ære blir stadig fornyet,og buen i min hånd får ny spenst.»
21 De lyttet til meg og fikk håp,de tidde når jeg ga dem råd.
22 Når jeg hadde talt, tok ingen til motmæle;mine ord dryppet ned over dem.
23 De ventet på min tale som på regn,med munnen åpen som mot vårregn.