12 Hvorfor tok de meg på fanget,la meg til brystet for å die?
13 Nå kunne jeg ligget i ro,sovnet og så fått hvile
14 med konger og rådgivere på jorden,de som bygde der det nå er ruiner,
15 eller med stormenn som hadde gullog fylte sine hus med sølv.
16 Da hadde jeg ikke vært til,lik et foster som dør i det skjulte,lik et spedbarn som aldri så dagens lys.
17 I graven har de urettferdige rast fra seg,der hviler de som har tømt sine krefter.
18 Fanger har fred,de hører ikke vokterens rop.