30 Jeg lot ikke munnen synde slikat jeg forbannet noen og ønsket ham død.
31 De som bodde i mine telt, sa jo:«Alle mettes av kjøttet på hans bord.»
32 En innflytter overnattet aldri ute;døren min var alltid åpen.
33 Har jeg skjult min synd, slik folk gjør,gjemt min ugjerning ved barmen
34 fordi jeg fryktet mengden,var knust av forakt fra slektningerså jeg tidde og ikke gikk ut?
35 Om bare noen ville høre på meg!Se, her er min underskrift, la nå Den veldige svare meg!Om bare motparten min satte opp et skriv!
36 Da ville jeg bære det på skuldrene mine,binde det som en krans om hodet!