9 da jeg kledde havet med skyerog svøpte det i skodde,
10 da jeg satte grense for det,stengte med slå for porten?
11 Jeg sa: «Hit kommer du, men ikke lenger.Her brytes dine stolte bølger.»
12 Har du noen gang kalt morgenen frameller vist morgenrøden dens sted
13 så den kan ta tak i jordens enderog riste de lovløse bort?
14 Da omformes jorden som leire under et stempel,alt trer fram som i ny drakt.
15 De urettferdige mister det lyset de hadde.Armen de løftet, blir knust.