3 Jeg så den dumme slå rot,men brått måtte jeg forbanne hans bolig.
4 Barna hans var vergeløse,knust i porten, og ingen hjalp dem.
5 De sultne spiste opp avlingen hans,tok den, selv blant torner;og de tørste grep etter hans gods.
6 For ulykke skyter ikke opp av støvet,og lidelse gror ikke opp av jorden.
7 Men mennesket er født til lidelse,gnister som flyr høyt i været.
8 Selv ville jeg heller ha vendt meg til Gud,ja, til ham ville jeg ha overgitt min sak,
9 han som gjør storverk ingen kan granske,og under ingen kan telle.