10 Da får jeg tross alt en trøstnår jeg vrir meg i nådeløs pine:Så hadde jeg ikke fornektet Den helliges tale.
11 Hvilke krefter har vel jeg til å holde ut?Finnes et mål jeg kan strekke meg mot?
12 Er jeg sterk som stein,er kroppen min av bronse?
13 Nei, jeg er fullstendig hjelpeløs,jeg finner ingen utvei.
14 Den som ikke viser godvilje mot sin neste,har oppgitt sin frykt for Den veldige.
15 Og mine brødre sviktet som en bekk,et bekkefar der vannet blir borte.
16 Den var dekket av tykk is,skjult under snøen.