1 Har ikke mennesket en strid på jorden,et liv som dagene til en leiekar?
2 Han ligner en tjener som stønner etter skygge,en dagarbeider som venter på lønn.
3 Måneder med tomhet ble min lodd,netter med lidelse min skjebne.
4 Så snart jeg legger meg, spør jeg:«Når kan jeg stå opp?»Natten blir lang,til det lysner, er jeg full av uro.
5 Kroppen er dekket med mark og sårskorper.Støvet gror fast i huden, og den verker.
6 Dagene går fortere enn en vevskyttel,de går til ende uten håp.
7 Husk at mitt liv er et pust!Aldri mer får jeg se lykke.